Medicus https://medicus.no/ Fertilitetsklinikk og gynekologer i Trondheim og Oslo - 20 års erfaring Thu, 26 Feb 2026 14:14:58 +0000 en-US hourly 1 https://wordpress.org/?v=6.9.4 https://medicus.no/wp-content/uploads/favicon.png Medicus https://medicus.no/ 32 32 MedicusPodden – behandling med sæddonasjon https://medicus.no/medicuspodden-behandling-med-saeddonasjon/ https://medicus.no/medicuspodden-behandling-med-saeddonasjon/#respond Thu, 26 Feb 2026 13:31:33 +0000 https://medicus.no/?p=31260 Episodebeskrivelse I dagens episode har vår fertilitetscoach Mari besøk av Benedicte Haukanes. Benedicte jobber som drifts- og kvalitetsleder i Medicus. Hun har tidligere jobbet med donorkoordinering i mange år, og kan mye om donasjon og regelverk. I denne episoden gir Mari og Benedicte deg kunnskap om behandling med sæddonasjon. Du får blant annet svar på: […]

The post MedicusPodden – behandling med sæddonasjon appeared first on Medicus.

]]>
Episodebeskrivelse

I dagens episode har vår fertilitetscoach Mari besøk av Benedicte Haukanes. Benedicte jobber som drifts- og kvalitetsleder i Medicus. Hun har tidligere jobbet med donorkoordinering i mange år, og kan mye om donasjon og regelverk. I denne episoden gir Mari og Benedicte deg kunnskap om behandling med sæddonasjon. Du får blant annet svar på:

  • Hvem er en typisk sæddonor?
  • Hvem er i behov for behandling med sæddonor?
  • Hvilke reaksjoner i form av følelser og tanker er normalt?

I tillegg snakker de også om Medicus sin egen sæd- og eggbank. Vi håper du liker episoden og ønsker deg riktig god lytting.

Har du ønsker for andre tema vi skal ta opp i MedicusPodden? Gi oss gjerne beskjed!

Her kan du høre MedicusPodden

MedicusPodden kan du høre på:

The post MedicusPodden – behandling med sæddonasjon appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/medicuspodden-behandling-med-saeddonasjon/feed/ 0
Kosthold og fertilitet https://medicus.no/kosthold-og-fertilitet/ https://medicus.no/kosthold-og-fertilitet/#respond Fri, 19 Dec 2025 09:27:25 +0000 https://medicus.no/?p=31196 Forskning på kosthold og fertilitet er komplekst, og det er derfor vanskelig å være sikker på årsakssammenheng. Etter en gjennomgang av tilgjengelige studier og forskning på feltet, ser vi likevel at mye peker i samme retning. Når vi kommer med kostholdsråd for å optimalisere mulighetene til å bli gravid, er det er dette vi baserer våre anbefalinger på. Mat og drikke Vi anbefaler alle […]

The post Kosthold og fertilitet appeared first on Medicus.

]]>

Forskning på kosthold og fertilitet er komplekst, og det er derfor vanskelig å være sikker på årsakssammenheng. Etter en gjennomgang av tilgjengelige studier og forskning på feltet, ser vi likevel at mye peker i samme retning. Når vi kommer med kostholdsråd for å optimalisere mulighetene til å bli gravid, er det er dette vi baserer våre anbefalinger på.

Mat og drikke

Vi anbefaler alle å legge opp et kosthold med grove kornprodukt, godt inntak frukt og grønnsaker, fisk og sjømat, gunstig fettkvalitet/sunne fettsyrer som eks olivenolje og omega-3, bruke godt med vegetabilske proteinkilder, og meieriprodukt. 

Når det kommer til drikkevarer vil vann alltid være den beste tørstedrikken. Begrens drikke med tilsatt sukker, og overvei bruk av kunstig søtning da enkelte resultater kan tyde på negativ innvirkning på fertilitet hos begge kjønn. Det er noe sprikende resultater hva gjelder koffeininntak hos kvinnen, men per i dag anbefales å moderere koffeininntaket til 200 mg. Det er ingen sterk evidens som tyder på at koffeininntak hos mannen påvirker fertiliteten, selv om noe litteratur anbefaler å moderere inntaket. Bruk av alkohol og røyk kan redusere fruktbarheten hos både menn og kvinner og bør reduseres eller i beste fall kuttes ut når man prøver å bli gravid.

I tillegg til å spise nok av det som kan virke positivt inn, er det også enkelte matvarer som kan virke negativt inn;

  • raffinerte karbohydrater
  • tilsatt sukker
  • rødt og bearbeidet kjøtt
  • fastfood

Det er ingen mat som aldri kan spises, men vi anbefaler å lage sunne vaner, og spise mest av det som kan virke positivt inn. 

Tilskudd

Planlegger man å bli gravid anbefales 400 ug folat fra man planlegger graviditeten og fram til man er tre måneder på vei. Omega-3 med vitamin D er også aktuelt for de aller fleste, og enkelte kan ha behov for ytterligere supplement, dette må vurderes individuelt. For øvrig er et variert kosthold basert på de nasjonale kostrådene viktig for å sikre tilstrekkelig næringsinntak gjennom hele graviditeten.

The post Kosthold og fertilitet appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/kosthold-og-fertilitet/feed/ 0
Flere får hjelp til å få barn https://medicus.no/flere-far-hjelp-til-a-fa-barn/ https://medicus.no/flere-far-hjelp-til-a-fa-barn/#respond Fri, 14 Nov 2025 09:00:07 +0000 https://medicus.no/?p=31124 En stadig større andel barn i Norge blir til ved hjelp av assistert befruktning. Det er en utvikling som sier mye om både medisinsk fremgang og hvordan samfunnet vårt har endret seg i synet på fertilitet, familie og likeverd. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet ble 5,5 % av alle barn født i Norge i 2023 til […]

The post Flere får hjelp til å få barn appeared first on Medicus.

]]>

En stadig større andel barn i Norge blir til ved hjelp av assistert befruktning. Det er en utvikling som sier mye om både medisinsk fremgang og hvordan samfunnet vårt har endret seg i synet på fertilitet, familie og likeverd. 

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet ble 5,5 % av alle barn født i Norge i 2023 til ved hjelp av assistert befruktning – mot 4,4 % bare noen år tidligere. Denne økningen er ikke nødvendigvis et uttrykk for “mer barnløshet”, men snarere for at flere får hjelp tidligere og at flere grupper har fått tilgang til behandling. 

Fra tabu til trygghet

Da assistert befruktning ble introdusert i Norge på 1980-tallet, var det for mange forbundet med taushet og stigma. I dag er situasjonen helt annerledes. Å søke hjelp for å få barn er blitt en naturlig og trygg del av helsetilbudet, både offentlig og privat. 

Det handler ikke bare om medisinsk teknologi, men om kultur. At flere snakker åpent om fertilitet og får støtte fra omgivelsene, betyr mye. Det gjør det lettere å oppsøke hjelp, og det reduserer den følelsesmessige belastningen som ufrivillig barnløshet tidligere kunne innebære. 

Nye familietyper og økt tilgjengelighet

Utviklingen i lovverk og samfunnsverdier har også hatt stor betydning. Når både enslige kvinner og likekjønnede par nå kan få hjelp, er det et uttrykk for at samfunnet ser annerledes på hva en familie kan være. Fertilitetsbehandling handler i bunn og grunn om å gi mennesker mulighet til liv – uavhengig av hvem de er eller hvordan livssituasjonen ser ut. Økningen i behandlinger viser seg hos både heterofile par, enslige og likekjønnede par. 

Et medisinsk felt i stadig utvikling

De siste årene har vi sett betydelige fremskritt i hvordan behandlingene utføres. 
Vi vet mer om hormonstimulering, embryologi og individuell tilpasning, og det gir høyere suksessrater og lavere belastning for pasientene. Samtidig ser vi økende interesse for eggfrysing og andre tiltak for å bevare fruktbarheten tidligere i livet – særlig blant yngre kvinner som ønsker å planlegge mer langsiktig. 

Kvalitet og ansvar

Med økende etterspørsel følger også et ansvar. Det er avgjørende at fertilitetsklinikker holder høy medisinsk og etisk standard og gir pasientene realistisk informasjon om både muligheter og begrensninger. For meg handler dette arbeidet ikke om volum, men om kvalitet og trygghet i hvert enkelt behandlingsforløp. 

Assistert befruktning er en fantastisk teknologi, men det viktigste er menneskene bak. Hver behandling representerer håp, tålmodighet og et ønske om å skape familie. 

Ett tydelig samfunnstrekk

Tallene viser at 2914 barn ble født etter assistert befruktning i 2023 – nesten 25 % flere enn for fem år siden. Norge er fortsatt et stykke unna Danmark, der omtrent ett av ti barn kommer til verden med hjelp fra fertilitetsbehandling, men vi beveger oss i den retningen. 

Denne utviklingen handler ikke bare om tall. Den viser hvordan samfunnet har modnet: mer kunnskap, mer åpenhet og større vilje til å ta fertilitet på alvor. Det er en positiv utvikling – og en påminnelse om at det vi gjør i klinikkene hver dag, er mer enn medisinsk behandling. Det er arbeid med dype menneskelige verdier. 

Les også TV 2s artikkel:  Flere får barn med assistert befruktning (tv2.no) 

The post Flere får hjelp til å få barn appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/flere-far-hjelp-til-a-fa-barn/feed/ 0
Ny norsk studie om IVF og endometriose – viktig forskning, men ingen grunn til uro https://medicus.no/ny-norsk-studie-om-ivf-og-endometriose-viktig-forskning-men-ingen-grunn-til-uro/ https://medicus.no/ny-norsk-studie-om-ivf-og-endometriose-viktig-forskning-men-ingen-grunn-til-uro/#respond Fri, 07 Nov 2025 14:10:55 +0000 https://medicus.no/?p=30623 En stor norsk registerstudie har nylig fått oppmerksomhet for å vise at kvinner født etter assistert befruktning (IVF) har noe høyere risiko for å få diagnosen endometriose eller adenomyose. Funnene er interessante – men må tolkes med forsiktighet. Hva studien faktisk viser Studien, utført av Folkehelseinstituttet (FHI) og publisert i Fertility and Sterility, omfattet 449 […]

The post Ny norsk studie om IVF og endometriose – viktig forskning, men ingen grunn til uro appeared first on Medicus.

]]>

En stor norsk registerstudie har nylig fått oppmerksomhet for å vise at kvinner født etter assistert befruktning (IVF) har noe høyere risiko for å få diagnosen endometriose eller adenomyose. Funnene er interessante – men må tolkes med forsiktighet.

Hva studien faktisk viser

Studien, utført av Folkehelseinstituttet (FHI) og publisert i Fertility and Sterility, omfattet 449 000 kvinner født i Norge mellom 1991 og 2006. Kvinner unnfanget etter IVF hadde en relativ risikoøkning på rundt 49 % for å få diagnosen endometriose eller adenomyose.

I absolutte tall utgjør dette en forskjell på omtrent 16 tilfeller mot 11 per 10 000 personår, altså omtrent 5 ekstra tilfeller per 10 000 kvinner per år med oppfølging.

Forskerne presiserer at dette er en observasjonsstudie – den viser sammenheng, ikke årsakssammenheng.

Viktig å tolke funnene riktig

Forskningen bygger på registerdata der diagnosene hovedsakelig er registrert i helsevesenet uten at man vet sikkert om de er bekreftet ved laparoskopi. Studien inkluderer både endometriose, adenomyose og relaterte symptomer – det er altså ikke bare klassisk endometriose som inngår i analysen.

Det er også mulig at foreldre som selv har hatt fertilitetsutfordringer, i større grad søker helsehjelp for sine barn senere – såkalt surveillance bias. Dermed kan flere få diagnose uten at den underliggende risikoen nødvendigvis er høyere.

I tillegg gjelder datamaterialet kvinner født på 1990- og tidlig 2000-tall. ART-teknologi, hormonstimulering og laboratorieprosedyrer har endret seg betydelig siden den gang.

Hva dette betyr i praksis

Funnene er viktige og bør inspirere til videre forskning. Samtidig er det avgjørende å sette resultatene i perspektiv:

  • Den absolutte risikoen referert til i studien er lav.
  • Studien sier ikke at IVF forårsaker endometriose.
  • IVF er fortsatt en trygg, veldokumentert og globalt brukt behandlingsmetode – mer enn 12 millioner barn er født etter ART verden over.

Oppsummering

  • Studien viser en sammenheng, ikke en årsak.
  • Absolutt risikoøkning er liten (16 vs 11 per 10 000 per personår).
  • IVF-teknologi har utviklet seg betydelig siden 1990-tallet.

The post Ny norsk studie om IVF og endometriose – viktig forskning, men ingen grunn til uro appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/ny-norsk-studie-om-ivf-og-endometriose-viktig-forskning-men-ingen-grunn-til-uro/feed/ 0
MedicusPodden – behandling med eggdonasjon https://medicus.no/medicuspodden-behandling-med-eggdonasjon/ https://medicus.no/medicuspodden-behandling-med-eggdonasjon/#respond Sun, 02 Nov 2025 09:39:37 +0000 https://medicus.no/?p=30615 Episodebeskrivelse I dagens episode av Medicuspodden snakker vår fertilitetscoach Mari Fevaag Heger med et par som har en lang IVF-prosess bak seg – Marit og Kjetil. De forteller åpent om sine følelser, tanker og reaksjoner i forbindelse med å gi slipp på å få barn ved bruk av Marit sine egg, og motta behandling med […]

The post MedicusPodden – behandling med eggdonasjon appeared first on Medicus.

]]>

Episodebeskrivelse

I dagens episode av Medicuspodden snakker vår fertilitetscoach Mari Fevaag Heger med et par som har en lang IVF-prosess bak seg – Marit og Kjetil. De forteller åpent om sine følelser, tanker og reaksjoner i forbindelse med å gi slipp på å få barn ved bruk av Marit sine egg, og motta behandling med eggdonasjon. Det er håp, latter, sorg, skuffelser og tårer. Det har ikke vært en enkel vei, eller et enkelt valg. Lytt til hva Marit og Kjetil har å si. Så vil vi ønske deg god lytting, og tusen takk til Marit og Kjetil for åpenheten! 

Her kan du høre MedicusPodden

MedicusPodden kan du høre på:

The post MedicusPodden – behandling med eggdonasjon appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/medicuspodden-behandling-med-eggdonasjon/feed/ 0
Pasientportal Medicus https://medicus.no/pasientportal-medicus/ https://medicus.no/pasientportal-medicus/#respond Tue, 21 Oct 2025 08:00:00 +0000 https://medicus.no/?p=22574 Hva er Pasientportalen? Visste du at Medicus har en egen pasientportal for deg som er under fertilitetsutredning eller behandling?  I portalen kan du blant annet: Kommunisere sikkert med oss. Få tilgang til dine timebestillinger. Få oversikt over behandlingsplan, dokumenter og viktige meldinger. Hvordan logger man seg inn i portalen? Du kan logge inn i portalen her […]

The post Pasientportal Medicus appeared first on Medicus.

]]>

Hva er Pasientportalen?

Visste du at Medicus har en egen pasientportal for deg som er under fertilitetsutredning eller behandling? 

I portalen kan du blant annet: 

  • Kommunisere sikkert med oss. 
  • Få tilgang til dine timebestillinger.
  • Få oversikt over behandlingsplan, dokumenter og viktige meldinger.

Hvordan logger man seg inn i portalen?

Du kan logge inn i portalen her om du har snakket med oss, og fått beskjed om at du har fått en pasientportal hos oss. For å kunne opprette en bruker på portalen må du være en registrert pasient hos Medicus. 

Har du ikke en portal hos oss eller problemer med å logge inn? Ta kontakt med oss via vårt sikre kontaktskjema, eller ring din nærmeste klinikk: 

Trondheim: 73 87 14 70

Oslo: 22 46 76 30

Stavanger: 51 52 40 00

Bergen: 55 08 85 85

The post Pasientportal Medicus appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/pasientportal-medicus/feed/ 0
– Derfor valgte jeg å fryse eggene mine https://medicus.no/derfor-valgte-jeg-a-fryse-eggene-mine/ https://medicus.no/derfor-valgte-jeg-a-fryse-eggene-mine/#respond Thu, 03 Jul 2025 12:39:38 +0000 https://medicus.no/?p=30339 For Pia (37) ble eggfrysing en måte å ta tilbake kontrollen på. – Jeg ville ikke at døra skulle lukke seg.​

The post – Derfor valgte jeg å fryse eggene mine appeared first on Medicus.

]]>
Pia vil være anonym. Bildene i saken er illustrasjonsbilder, noen KI-generert.

For Pia (37) ble eggfrysing en måte å ta tilbake kontrollen på.

– Jeg ville ikke at døra skulle lukke seg.

Lang prøvetid med barn nummer én, og et ønske om å holde mulighetene åpne for i alle fall ett, kanskje to barn til, var årsaken til at hun valgte å sikre seg.

Mer krevende enn forventet

Pia hadde alltid sett for seg at hun skulle få barn i fornuftig tid og at det skulle gå ganske greit for seg. Da hun og samboeren begynte å prøve, var hun 32 og følte hun var i rute.

Men det skulle bli mye prøving, mange skuffelser og flere spontanaborter før hun endelig ble gravid. Da Oliver kom til verden, fylte hun 35.

– Jeg var ikke forberedt på hvor lang tid det ville ta.

Følelsen av å miste kontroll

Hun var heller ikke forberedt på hvor krevende det skulle bli.

Det gjaldt både prøvefasen og livet som mamma. De første årene i foreldrerollen var intense.

Hun ammet lenge og kjente seg fortsatt ikke klar for å tenke på flere barn da Oliver nærmet seg to. Likevel begynte de å prøve igjen.

Det var da tanken om eggfrys kom. En mulighet til å kjøpe seg mer tid.

Et ekstremt valg?

Pia – som vanligvis tar seg god tid når det kommer til avgjørelser – bestemte seg relativt raskt. En løs samtale med en venninne ga tanken fart.

– Kan du ikke bare gjøre det, da? spurte venninnen.

Jo, kanskje jeg kan det, tenkte Pia.

– Jeg var veldig ulik meg selv der. Men det ble så tydelig for meg at jeg ønsket et alternativ. Jeg ville sikre meg tid og sikre meg muligheten til en større familie.

I den perioden satt jeg med følelsen av at dette var et litt ekstremt valg. Gjør jeg dette bare fordi jeg er en sånn som liker å sikre meg?

Men gjennom samtale med venner og familie i ettertid, har hun skjønt at eggfrys er langt vanligere enn hun først hadde trodd.

Samboer syntes nok også den raske avgjørelsen var litt utypisk, men støttet Pia og de stod sammen i valget.

26 egg i «banken»

Pia visste at Medicus hadde lang erfaring med fertilitetsbehandlinger og har hjulpet kvinner med eggfrys siden det ble tillatt i Norge i 2020. Derfor ble valget av klinikk enkelt. Hun beskriver prosessen som ryddig og trygg, og at hun fikk god oppfølging hele veien.

På grunn av høyt AMH-nivå og mange follikler, utviklet det seg mange egg. Som følge av det, var hun innom for en ekstra monitoreringstime i forkant, fikk justert medisindoseringen og ble beroliget på at dette var helt normalt.

Som en person som liker å kjenne detaljene i, hadde hun mange spørsmål underveis.

– Jeg kunne heldigvis ringe og snakke med sykepleier, også i helgen, og fikk svar på det jeg lurte på.

Under egguttaket tok en lege og en sykepleier ut eggene, som ble sendt rett inn på laben.

– Jeg fikk se hva de gjorde på skjermen og fikk løpende oppdatering underveis. Det var fint, syntes hun.

Hele 28 egg ble plukket ut. 26 av dem var modne og ble lagt på frys – eller i «banken».

Gjennomsnittet for et slikt egguttak 10–15 egg.

Se faktaboks om eggfrys nederst i saken

Valget ga ro

Pia legger ikke skjul på at hun kjente prosessen på kroppen, mye fordi hun utviklet så mange egg og eggstokkene vokste. Men selve egguttaket gjorde ikke vondt i det hele tatt.

Alt med sprøytene i forkant gikk også veldig greit, hun opplevde ingen bivirkninger i forbindelse med hormonene. Da egguttaket først var gjort og eggene lagt på frys, følte hun at hun hadde tatt et lurt og riktig valg med å sikre seg en backup-løsning.

– Det ga meg ro og en viss følelse av kontroll igjen.

«Alle» andre utsetter

På spørsmålet om hva hun tenker andre familieplanleggere bør vite om dette med eggfrys, blir hun litt emosjonell. Før hun selv fikk barn, klarte hun ikke helt sette seg inn hvordan det ville være å ha skapt sin egen familie, og hvor fint det kunne være.

– Vi prøver å lage søsken og få til den familien vi alltid hadde tenkt vi skulle få, men så er det vanskelig. Jeg leste i avisen at fertilitetsklinikkene er fulle av folk i slutten av 30-årene som angrer på at de ikke startet før. Nå er vi en av dem.

Ifølge Folkehelseinstituttet blir førstegangsfødende i Norge stadig eldre og vi vet at fertiliteten synker merkbart etter fylte 35. I 2023 var gjennomsnittet 30,2 år, og tallet har blitt høyere for hvert år.

– Vi tror det ikke angår oss, at vi av en eller annen grunn er hevet over alder fordi vi føler oss unge lengre.

– Bare fordi «alle» rundt oss utsetter, så tenker vi at det går bra. Men det gjør ikke nødvendigvis det.

– Hvorfor gjør ikke flere dette?

Prosessen er ofte lengre enn du tror, fra du begynner å prøve til du faktisk får barn – og er klar igjen for neste. Prøving og mislykkede forsøk, spontanaborter og småbarnsliv med amming og følelsen av å miste både seg selv og kroppen sin til noen andre – ting tar tid. Folk som ikke har vært gjennom det, undervurderer dette aspektet, tror Pia.

– Vi er vant med å ha kontroll på det meste, men her har vi ikke det.

Samtidig som hun har ønsket å holde sin og samboerens prosess privat, og ikke ønsker å blande seg i andres business, har hun hatt lyst til å rope høyt til alle hun kjenner som nærmer seg midten av 30-årene. Hun vil at alle skal vite om at muligheten for eggfrys finnes og at de vurderer muligheten før det er for sent.

– Jeg føler jeg har oppdaget en mulighet som jeg skulle ønske flere visste om. Hvorfor gjør ikke flere dette? spør hun.

Etter eggfrysingen, prøvde samboerparet enda et drøyt halvår på egen hånd, før de innså at det var på tide med litt mer hjelp. De fikk IVF-behandling her på Medicus, og det ble full klaff på første forsøk. Pia er (endelig!) gravid med sitt andre barn.

Vil du vite mer om eggfrys?

Last ned gratis guide

– og få oversikt og svar på det du lurer på

Eggfrys Guide Medicus

Isj, noe gikk galt – prøv igjen
Takk for registreringen!

Vi lagrer og behandler opplysningene du oppgir for å kunne sende deg nyhetsbrev og relevant informasjon. For mer informasjon om dette og hvordan vi håndterer opplysningene dine, se vår personvernerklæring.

Fakta om eggfrys

«Sosial frysing» tillatt fra 2020

I 2020 fikk kvinner i Norge mulighet til å fryse ned ubefruktede egg, uten at det trenger å ligge en medisinsk grunn bak. Dette kalles ofte «sosial frysing».

Stadig flere fryser ned eggene sine

Trenden er stigende, og fra 2022 til 2023 økte antallet eggfrys utført i Norge med 67 %. (kilde: TV2)

Anbefalt alder for eggfrys

Fertiliteten begynner å synke gradvis fra 32-årsalderen og mer merkbart fra 37 år. Derfor er det anbefalt å fryse egg mellom 25 og 35 år for best resultat.

Suksessrater

Over 90 % av eggene overlever fryse- og tineprosessen takket være moderne teknikker som vitrifisering.

Slik foregår eggfrys-prosessen

Det starter med en fruktbarhetssjekk og går videre til stimulering av eggstokkene og uthenting av egg. Legene vurderer hormonverdier og eggreserver for å tilpasse behandlingen. Hele prosessen, fra første konsultasjon til eggene er trygt nedfryst, tar vanligvis noen uker. Dette inkluderer stimulering av eggstokkene, monitorering med ultralyd og selve egguttaket.

Les mer om eggfrys her 

Hvor lenge kan eggene oppbevares

Eggene kan oppbevares i mange tiår uten å ta skade, men de må benyttes før kvinnen fyller 46 år.

Hva koster eggfrys?

Se prislisten for å se hva eggfrys koster 

Vurderer du eggfrys?

Få en gratis og uforpliktende samtale

Bestill time til fertilitetssjekk 

The post – Derfor valgte jeg å fryse eggene mine appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/derfor-valgte-jeg-a-fryse-eggene-mine/feed/ 0
MedicusPodden – et siste forsøk – Trude sin historie https://medicus.no/medicuspodden-et-siste-forsok-trude-sin-historie/ https://medicus.no/medicuspodden-et-siste-forsok-trude-sin-historie/#respond Mon, 02 Jun 2025 15:04:22 +0000 https://medicus.no/?p=30278 Ny episode av Medicuspodden – med nok en sterk pasienthistorie. Trude er 45 år og har tiden og alderen i mot seg. Dette er hun selv veldig klar over. Hun har et forsøk igjen før hun ikke kan få flere behandlinger, på grunn av alder. Hun ønsker å dele sin situasjon i håp om å […]

The post MedicusPodden – et siste forsøk – Trude sin historie appeared first on Medicus.

]]>

Ny episode av Medicuspodden – med nok en sterk pasienthistorie. 

Trude er 45 år og har tiden og alderen i mot seg. Dette er hun selv veldig klar over. Hun har et forsøk igjen før hun ikke kan få flere behandlinger, på grunn av alder. Hun ønsker å dele sin situasjon i håp om å hjelpe andre kvinner som ikke har alderen på sin side i møte med fertilitetsbehandling. For hvordan er det å stå i behandling med dette presset? Og hva har vært viktig for Trude når det kommer til å håndtere denne situasjonen? Og hva tenker hun om det siste forsøket? Lytt til episoden og la deg inspirere av Trude sin historie, innstilling og holdning til prosessen og livet. 

MedicusPodden kan du høre på Spotify eller Apple Podcasts

God lytting! 

The post MedicusPodden – et siste forsøk – Trude sin historie appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/medicuspodden-et-siste-forsok-trude-sin-historie/feed/ 0
Screeningprogram for tarmkreft – hvem, hvorfor og hvordan https://medicus.no/screeningprogram-for-tarmkreft-hvem-hvorfor-og-hvordan/ https://medicus.no/screeningprogram-for-tarmkreft-hvem-hvorfor-og-hvordan/#comments Fri, 30 May 2025 12:26:56 +0000 https://medicus.no/?p=30274 Tarmkreft – en av de vanligste kreftformene i Norge Tarmkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge og rammer både kvinner og menn. I 2023 fikk over 3500 nordmenn tykktarmskreft og rundt 1300 fikk endetarmskreft¹. Det er også en tydelig økning i forekomst hos personer under 50 år, og Norge er blant de landene i verden med raskest […]

The post Screeningprogram for tarmkreft – hvem, hvorfor og hvordan appeared first on Medicus.

]]>

Tarmkreft – en av de vanligste kreftformene i Norge

Tarmkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge og rammer både kvinner og menn. I 2023 fikk over 3500 nordmenn tykktarmskreft og rundt 1300 fikk endetarmskreft¹. Det er også en tydelig økning i forekomst hos personer under 50 år, og Norge er blant de landene i verden med raskest økning i denne aldersgruppen². Yngre pasienter med tarmkreft har ofte mer aggressiv sykdom ved diagnosetidspunkt². 

Overlevelsen ved tarmkreft er nært knyttet til hvor tidlig kreften oppdages. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, er 5-års overlevelsen hele 80–95 %, mens ved spredning til andre organ faller overlevelsen til rundt 20 %¹.

Nasjonalt screening-
program for tarmkreft

For å oppdage tarmkreft tidligere og redusere dødeligheten, har Norge innført et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft³. Programmet ble startet i 2022 og rulles gradvis ut over hele landet. 

Hvem får tilbud om screening? 

Alle kvinner og menn i alderen 55–65 år får tilbud om screening. I første omgang innebærer dette en avføringsprøve (FIT-test) som analyseres for blod – et mulig tegn på polypper eller kreft³. 

Hva skjer etterpå? 

Hvis avføringsprøven er positiv, henvises du til koloskopi for videre utredning³. Dette gir mulighet til å fjerne eventuelle polypper før de utvikler seg til kreft, eller oppdage kreft tidlig når sjansene for overlevelse er best. 

Å delta i screeningprogrammet kan redusere risikoen for tarmkreft med opptil 25 %⁴. 

Hva med deg som er under 55 år? 

Selv om screeningprogrammet starter ved 55 år, er det viktig å være oppmerksom på symptomer og familiær risiko for tarmkreft – også for yngre personer². Har du: 

  • Blod i avføringen 
  • Endring i avføringsmønster 

 

… da bør du henvises eller komme direkte til koloskopi. Har du bekymringer rundt tarmpolypper eller alvorlig tarmsykdom vil en koloskopi kunne avklare dette og en enkelt undersøkelse gjør at man i det fleste tilfeller kan være trygg på at hvis man ikke oppdager polypper i tarmen er man trygg i mange år fremover.  

Flere land starter sin screening ved fylte 50år og noen land også ved 45 års-alder nettopp for å fange opp polypper og tidlig kreft også hos den yngre gruppen og det kan argumenteres med dette da det er økning i antall tilfeller i denne gruppen. 

Få koloskopi hos Medicus – raskt, trygt og skånsomt 

Hos Medicus tilbyr vi koloskopi i Oslo, Bergen og Trondheim – utført av erfarne gastroenterologer med topp moderne utstyr, inkludert AI-teknologi for bedre oppdagelse av polypper. Vi legger vekt på høy kvalitet, dokumentert i Gastronet¹, og skånsom undersøkelse med minimal ubehag. 

Du trenger ingen henvisning for å bestille time hos oss. 

Kilder

  1. Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, Årsrapport 2023, Kreftregisteret: https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kvalitetsregistrene/Tykk-ogendetarmskreftregisteret 
  2. Tidsskriftet for Den norske legeforening, 2025: Økende forekomst av tarmkreft blant dem under 50 år: https://tidsskriftet.no/2025/03/fra-andre-tidsskrifter/okende-forekomst-av-tarmkreft-blant-dem-under-50-ar 
  1. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram for kreft i tykktarm og endetarm: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kreft-i-tykktarm-og-endetarm-handlingsprogram 
  1. Kreftforeningen: Tarmscreeningprogrammet: https://kreftforeningen.no/forebygging/screening-og-masseundersokelser/tarmscreeningprogrammet/ 

The post Screeningprogram for tarmkreft – hvem, hvorfor og hvordan appeared first on Medicus.

]]>
https://medicus.no/screeningprogram-for-tarmkreft-hvem-hvorfor-og-hvordan/feed/ 2