Det vi opplever nå kan være et tilfelle av at livet imiterer kunsten: Sagaen rundt Epstein-files’ene nærmer seg den amerikanske presidenten, og når bomber og granater faller over Teheran, flyttes fokuset fra Epstein til geopolitikk & krig.

Stormaktspolitikk og energikamp

Men det er uklart hvorfor Donald Trump stiller opp når Netanyahu ønsker å angripe Iran. Han har tross alt gått på valg på «No more foreign wars». Det kan naturligvis være at trusselen fra Irans kjernefysiske program er reelle. Men det er også sannsynlig at det er en videreføring av «proxy-krigen» som føres mange steder mot Kina. Kina får mye olje fra Iran, og å begrense Kinas tilgang på olje og energi, kan hindre Kina i å vinne KI og teknologikappløpet mot USA. Selv om Trumps «intervensjoner» sies å handle om narkotika eller kjernefysiske våpen, mener mange at det egentlig handler om denne «tvekampen» med Kina: Om å være planetens største supermakt, både mht. teknologi, energi og militær kraft.

Konsekvenser for markedene

Geopolitikk og krig er sjelden nok til å forandre retningen på aksje- og finansmarkedene. Det kan forsterke både en opptur og en nedtur, men så lenge konfliktene forblir regionale eller lokale, er som regel utslagene i globale aksjemarkedet moderate. For Norge betyr høyere olje- og gasspriser bedre inntjening for børsnoterte selskaper, og sterkere børs. Oslo Børs har imidlertid blitt dyr, og det vanskelig å anbefale å øke eksponeringen på børsen i dag.

Vi anbefaler fondskunder å være tro mot sin opprinnelige plan. Krig og geopolitikk er sjelden gode salgsmuligheter, men med dagens børsprising heller ikke åpenbare kjøpsmuligheter. Viktigst er en godt diversifisert portefølje, og det er viktig å ha eksponering mot fremvoksende økonomier, spesielt. Men man kan også – selv for langsiktige investorer – ha Norne Rente eller andre rentefond med relativ lav risiko. Fortsatt får man nærmere 5% løpende rente her. Det er svært konkurransedyktig!

Selv om vi i dag anbefaler å ha mindre enn vanlig i global indeks, ser vi at vårt FAM Global EWX, et likeveid global fond med en liten kvalitetstilt, har gitt deg svært god risikojustert avkastning og samtidig en bedre og mer veldiversifisert global portefølje, uten den samme konsentrasjonsrisikoen mot USA, teknologi og «Magnificent-7» aksjer. Fondet ble startet for bare et halvår siden, men det har foreløpig levert langt bedre enn vi håpte. Sjekk det ut!

Innlegget Riste på hunden? dukket først opp på Norne Securities.

Økende geopolitisk risiko preger verdensbildet

Konflikten mellom Pakistan og Afghanistan bygger under bildet av permanent forhøyet geopolitisk risiko, men USA og Israels angrep på Iran kan gi oss et annet forløp for 2026 enn vi hadde sett for oss. USAs problem er at for å få til en varig regimeendring, som kan bane vei for å løfte sanksjonene og få oljeprisen ned, må de gjerne involvere seg mer langsiktig, og med styrker på bakken i Iran. Flere «utenlandske» kriger er omstridt i USA, spesielt blant MAGA-bevegelsen. En ting er å «flekse muskler» gjennom kirurgisk bombing, noe annet er å møte iranske styrker på hjemmebane på bakken i Iran.

Oslo Børs i tet – mens amerikanske aksjer faller

Oslo Børs har vært en stjerne hittil i år. Børsen er opp over 12% etter en oppgang på 7,5% i februar. Global indeks er til sammenligning ned 3% (i NOK), mens den sør-koreanske børsen er opp 40%! Fremvoksende økonomier (indeksen) er samlet opp 8,4% (i NOK), mens europeiske børser er opp 2–5%. USAs S&P 500 er ned 5% hittil i år (NOK).

Siden Trump tok opp presidentembetet for 2. gang 21. januar i fjor, er amerikanske aksjer ned, mens aksjer utenfor USA er til dels kraftig opp. Kan tollsatsene ha noe med det å gjøre? Tja, det kan i alle fall indikere at regningen har tilfalt amerikanske selskaper. Samtidig ser vi at inntjeningsforventningene i USA er mye høyere enn i resten av verden. Inntjening per aksje ventes å vokse med 40% i USA fra 2025 til 2027, sammenlignbare tall for Europa og Norge er hhv. 10,5% og 11%.

Det er hovedsakelig investeringsboomen innenfor kunstig intelligens og datasenter som driver inntjeningsveksten i USA. «Hyperscalers» tjener veldig mye penger, samtidig blir mange stadig mer kapitalintensive, og da vil både rentekostnader og avskrivinger legge press på inntjeningen. Da er det meget mulig at disse estimatene må komme ned.

Diversifisering viktigere i et mer usikkert marked

I en periode med stor global usikkerhet er det likevel vanskelig å være kategorisk ift. veien videre. Vi anbefaler en bred diversifisert portefølje, og en kan fortsatt ha innslag av rentepapirer (norsk/nordisk IG), selv med lang investeringshorisont. Samtidig er det viktig å ha en bredt diversifisert aksjeportefølje.

Oslo Børs virker å være i svært god form, samtidig er vi nå på pris/bok 2,2. Det er vanligvis et kraftig rødt lys for børsen. Bakteppet for investeringer i fremvoksende økonomier virker solid, men også her – og i Europa – er prisingen mer krevende enn vi har sett tidligere.

USA har mange av de beste selskapene, og global indeks bør alltid være en del av en portefølje. Men i dag, med den store konsentrasjonen mot USA og dyre amerikanske mega-caps, bør man ha mindre enn vanlig allokering mot global indeks. Kanskje er det tid for aktivt forvaltede globale fond? 60% av aksjene på S&P-indeksen har gjort det bedre enn indeksen hittil i år. Et klart tegn på at aktiv forvaltning kan begynne å virke igjen!

Innlegget Markedskommentar februar 2026 dukket først opp på Norne Securities.

Geopolitisk uro og nye handelsallianser preger verdensbildet

I Trumps verden hender det mye på en måned! 2026 ble innledet med at USA hentet ut presidenten i Venezuela, Nicholas Maduro, og brakte han til USA for straffeforfølgning. Dette førte til et press på oljeprisen, da Venezuela har verdens største oljereserver, men veldig liten produksjon relativt til dette og ift. egen historikk. Trump kjørte videre et ekstremt hardt løp mot Grønland, der det stadig ble gjentatt at USA «trengte» Grønland, og at dette måtte løses fort. Mange var derfor veldig spent på hvordan World Economic Forum i Davos ville spille seg ut, med en overspent geopolitisk situasjon og en direkte konflikt mellom USA og Nato-allierte. Men Canadas statsminister Mark Carney holdt en tale som på den ene siden gav Europa håp fremover, og kanskje også gjorde at USA revurderte sin rolle som «bølle» innad i Nato. Carney og Canada har inngått en liberal handelsavtale med Kina, og peker på at «the Middle Powers», store land som Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania etc., ikke bør være bundet av «lojalitet» til USA, men søke sammen og mot andre partnere. Europa inngikk senere en liberal handelsavtale med India, og USA har faktisk fulgt opp med mer liberale tollsatser til landet, mot at India slutter å kjøpe olje fra Russland. Dette er veldig positivt: For verdenshandelen, men også ift. å legge press på Russland i Ukraina-krigen.

Økende spenning i Midtøsten påvirker olje og valuta

Situasjonen i Iran er vanskelig å få oversikt over. Mange snakker om at så mange som 30–50 000 demonstranter er drept av regimet. USA har sendt hangarskip og det har kommet til trefninger mellom USA og iranske droner. Oljeprisen har steget på Iran-uroen, da bekymringer rundt stengninger av det viktige Hormuz-stredet alltid gjør oljemarkedet bekymret. I tillegg har Iran en relativ stor oljeproduksjon, som finner sin vei til markedet via mer liberale land. Borgerkrig i Iran vil kunne begrense oljeproduksjonen i landet. Den amerikanske dollaren svekket seg betydelig mot tampen av januar, mens NOK styrket seg, betydelig mot USD – mindre mot andre valutaer.

Sterk økonomisk vekst – men økende ulikhet og politisk polarisering

Til tross for massive geopolitiske utfordringer, økonomien går ganske bra. Veksten i USA ser ut til å bli rundt 4,5% (annualisert) både i 3. og 4. kvartal. Dette er høyt! Veksten i Europa øker også grunnet økte budsjettunderskudd, og økte investeringer i forsvar og infrastruktur. Arbeidsledigheten holder seg lav, men ulikheten i mange land bekymrer, og undergraver både et nasjonalt «konsensus» og kan virke destabiliserende. I USA – der den private velstanden samlet på få hender har steget ekstremt på ryggen av en historisk aksjemarkedsoppgang – er denne utviklingen mest karikert, og her ser vi jo også veldig sterke fronter mellom politiske grupperinger og økonomiske klasser.

Innlegget Markedskommentar januar 2026 dukket først opp på Norne Securities.

Oslo Børs steg over 5 % i desember, og endte 2025 nesten 20 % opp. Mange andre land opplevde tilsvarende oppgang, særlig i Europa og Asia. Den norske kronen styrket seg mot USD, og den amerikanske børsen steg 17,9 % i 2025, men kun 4,4 % målt i norske kroner (S&P 500).

Den fjerde vendingen: geopolitisk uro og finansielle paradokser

I 1997 skrev Neil Howe og William Strauss boken The Fourth Turning. Boken lanserer en teori om at verden beveger seg i sykluser på 80–100 år, gjennom fasene «Høy», «Oppvåkning», «Avdekking» og til slutt «Den fjerde vendingen» – en krisefase med bortfall eller dramatisk svekkelse av institusjoner. Forfatterne mener at den fjerde vendingen startet med finanskrisen, og at pandemien, sterk vekst i statsgjeld og økt geopolitisk spenning har forsterket utviklingen. Sist verden befant seg i en slik fase var under depresjonen på 1930-tallet.

Dette kan være en nyttig forklaringsmodell på tiden vi lever i. Frankrike, Storbritannia og Norge må nå uttrykke sterk støtte til Nato-landet Danmark, som risikerer å få sitt territorium annektert av den langvarige allierte Nato-partneren USA. USA har samtidig gått inn i et annet land, avsatt og fengslet en statsleder, i klar strid med folkeretten. FN er i stor grad satt på sidelinjen og har mistet sin rolle som regulator av internasjonalt samkvem.

2026: høy risiko bak børsoptimismen

Parallelt med dette stiger børsene, og det amerikanske aksjemarkedet har knapt vært dyrere eller mer «overeid». Offentlige budsjettunderskudd er rekordstore. Veksten er god, først og fremst drevet av store underskudd, kraftig velstandsøkning blant de rikeste og enorm investeringslyst innen kunstig intelligens. I Europa ser vi vekst drevet av økte forsvarsinvesteringer, mens Asia i større grad deltar i optimismen rundt kunstig intelligens. Mange mener vi fortsatt er relativt tidlig i en boble, og at den kan blåses ytterligere opp i 2026.

Det er vanskelig å være veldig positiv på dette bakteppet. Vi anbefaler derfor en bredt diversifisert portefølje, med aksjer i mange land og regioner, kombinert med betydelig renteeksponering. I 2026 skal det amerikanske folk gi Trump sin viktigste tilbakemelding så langt gjennom mellomvalget. Et valgnederlag vil kunne svekke hans mandat, men kan også øke risikoen dersom resultatet trekkes i tvil. Samtidig fremstår det demokratiske partiet som nærmest paralysert. 2026 blir trolig et interessant, men også krevende år – både geopolitisk og i finansmarkedene.

Innlegget Markedskommentar desember dukket først opp på Norne Securities.

Det er kanskje ikke den gaven som skaper størst jubel der og da, men det kan bli en gave som betyr mer med tiden. Kanskje ikke i dag, og kanskje ikke neste år, men noen år frem i tid. Den dagen man skal kjøpe sin første bolig, reise jorden rundt eller realisere en drøm man ennå ikke har satt ord på. Da er det mange som er glade for å ha noen ekstra kroner i fond.

Å gi fondsandeler i for eksempel et aksje- eller kombinasjonsfond har flere fordeler, og passer spesielt godt til barn og unge – både de aller minste og de som er litt eldre. Det er en gave som ikke tar plass i en skuff, men som kan vokse over tid og følge mottakeren gjennom ulike faser i livet.

Fond er også en enkel gave å gi. Den krever verken innpakking, lagring eller bytting, og er lett å tilpasse både beløp og anledning.

Ved å gi fond i gave kan du samtidig bidra til at mottakeren blir kjent med sparing og økonomi tidlig – erfaringer og vaner som ofte viser seg å være verdifulle senere i livet.

Slik gir du fond i gave

Venner og familie kan enkelt gi deg fond i gave. Du som gir fond i gave trenger ikke å være fondskunde hos Norne. For å kunne motta fond i gave må mottakeren ha en aksjesparekonto (ASK).

1. Velg fond. Du kan velge mellom Norne Aksje og KLP AksjeVerden Indeks
2. Del informasjonen med giver: Ditt Bankkontonummer og KID (velg én): Norne Aksje eller KLP AksjeVerden Indeks
3. Giver betaler inn beløp i nettbanken
4. For raskere behandling anbefaler vi å skrive navn på gavegiver og relasjon i meldingsfeltet
5. Når betalingen er gjennomført, blir beløpet automatisk investert i fondet du har valgt på mottakerens aksjesparekonto.

Innlegget Fond i gave? dukket først opp på Norne Securities.

USA: Offentlig nedstengning skaper usikkerhet i makrotallene

Nedstengningen i offentlig sektor i USA varte neste halve måneden, først den 13. november, etter en nedstengningsperiode på hele 43 dager åpnet offentlig sektor for normal drift igjen. Forstyrrelsen i makrotallene har imidlertid fortsatt, og vi vet ikke hvordan nedstengningen har påvirket hverken BNP-veksten eller sysselsettingen i oktober og november. Non-Farm Payrollstallene for oktober blir f.eks. først publisert sammen med tallene for november. Samtidig ser det ut som om økonomien klarer seg bra. PMI’ene både fra Europa og USA (som har blitt publisert som vanlig) viser at stemningen særlig i service-sektoren er veldig bra. Industrisektoren er mer blandet, og ISM Manufacturing i USA f.eks. var svakere enn ventet på 48, noe som også peker mot mild kontraksjon i sektoren.

Høy verdsettelse i USA – behov for bredere diversifisering fremover

Nvidia leverte tall for 3. kvartal den 26. november, soleklart den viktigste enkelthendelsen i november. Det amerikanske aksjemarkedet holdes oppe av investeringslysten innenfor kunstig intelligens, og oppgangen i de aksjene som bærer denne industrien – særlig Nvidia. Dermed ble det først betydelig lettelse da tallene var bedre enn ventet, samtidig letes det nøye etter tegn på svakhet: De fant man etter hvert i fordringene Nvidia har på kundene, lagerbeholdningen av GPU’er, samt kreditt-tiden til kunder, der alle steg markert og ikke underbygger helt narrativet om stor knapphet på Nvidias produkt, de kostbare «Graphic Processing Units» (GPU). At Googles «TPU» leverer 90-95% av ytelsen til halve prisen, hjalp heller ikke på aksjekursen (men det løftet Googles!). Nvidia falt, børsen skalv, og risikobarometeret VIX steg over 26. Men som mange ganger før, «Buy the Dip» var vinneroppskriften, og etter en liten uke med opprørt hav, steg markedene igjen og VIX’en falt mot 15.

Selv om aksjemarkedet i USA stadig kommer tilbake, ser vi nå den høyeste verdsettelsen noensinne i amerikanske aksjer på noen parameter. Det amerikanske markedet er i en boble både mht. verdsettelse, men også inntjening: De såkalte «hyperscalers» (Magnificent 7+) har pløyd enormt store beløp inn i KI-verdikjeden, noe som har løftet inntjening til mange selskaper i denne verdikjeden. Langsiktig risk/reward er svakt for amerikanske aksjer, men helt greit i andre markeder. Men å «time» når en boble sprekker, er like vanskelig som all annen «timing». «Hyperscalers» kan bli vinneraksjene i 2026 også. Eller ikke. Det viktigste er å ha en bred diversifisert portefølje, med mindre global indeks enn man vanligvis har, og mer i Norge/Norden & Europa, samt fremvoksende økonomier. Rentemarkedet gir også fortsatt en veldig konkurransedyktig avkastning, norsk/nordiske IG fond gir fortsatt nærmere 5% løpende avkastning.

Innlegget Månedskommentar november 2025 dukket først opp på Norne Securities.

I oktober falt Oslo Børs med 2%. Internasjonalt så vi oppgang, USA og verdensindeksen var opp rundt 2%, men omregnet i norske kroner var oppgangen omtrent dobbelt så stor, da kronen svekket seg i oktober. Og den sterke oppgangen for fremvoksende økonomier fortsetter: I oktober steg vekstmarkedsindeksen 4% og nesten 6% (5,8%) omregnet i norske kroner. Hittil i år er vekstmarkedsindeksen opp 18,8% (NOK)!

Rentekutt, svak krone og oljepress

Litt av grunnen til at den norske kronen falt gjennom september, var at vi fikk et lett omdiskutert rentekutt fra Norges Bank i september. Samtidig var oljeprisen tidvis svak, da OPEC+ har bestemt seg for å øke produksjonen noe, samtidig som det hersker enn viss usikkerhet rundt verdensøkonomien og muligheter for ytterligere sanksjoner for russisk olje. I USA stengte offentlig sektor ned fordi Trump ikke fikk nok demokrater til å stemme for sin budsjettløsning, og fortsatt er store deler av offentlig sektor stengt ned, også med det resultatet at vi ikke vet f.eks. hva som er den egentlige ståa i arbeidsmarkedet.

Aksjemarkedet holder økonomien oppe – men hvor lenge?

Men også i USA fikk vi rentekutt, både i september og sist nå 29. oktober. Det er forventet ett rentekutt til i år i USA, men forventningene er redusert fra fire til tre rentekutt det neste året.
Den amerikanske børsen er fortsatt ekstrem sterk. Børsen prises omtrent på linje med år 2000, og med denne prisingen, og den massive allokeringen både institusjoner og private, i USA og internasjonalt, har mot amerikanske aksjer, er det vanskelig å være veldig optimistisk på lengre sikt. Men aksjemarkedet har blitt ekstremt viktig. Også for vanlige privatpersoner, som er vant til at man skal «buy the dip» – altså enhver svakhet, og cashe inn kort tid etterpå. Det har eksplodert med girede aksjeprodukt, også mot enkeltaksjer, og amerikanske investorer har aldri hatt så mye margingjeld, altså belånte investeringer. Mange snakker om en K-formet oppgang, der de som har betydelig med midler i aksjemarkedet og har hatt den en stund, gjerne de 50% rikeste, klarer seg fra kjempefint til helt greit. Men de som lever fra lønnslipp til lønnslipp, og knapt det, presses ytterligere av stigende priser, høye renter og stigende husleier. Aksjemarkedet er på mange måter den siste tråden den amerikanske og globale økonomien henger på: Den drysser hver måned «milde gaver» over de som er med, og holder hjulene i gang. Skulle aksjemarkedet svikte, og særlig dersom arbeidsmarkedet samtidig svekkes, ligger veien åpen mot en resesjon. Mest sannsynlig vil Trump og andre strekke seg langt for å holde hånden under aksjemarkedet, gjennom mer pengetrykking, kvantitative lettelser og rentekutt. I tillegg har man gått vekk fra enhver tanke om å slanke budsjettunderskuddet. Nå skal man vokse og inflatere seg ut av problemene.
Oslo Børs, fremvoksende økonomier, Norden og Europa er ikke kjennetegnet av tilsvarende «hybris» i aksjeprisingen, men deler mye av de strukturelle problemene med USA, og vil derfor neppe være helt skjermet fra en mulig USA-ledet aksjenedtur. Men det kan bli gode kjøpsmuligheter!

Innlegget Månedskommentar oktober 2025 dukket først opp på Norne Securities.

Fokuset i aksjemarkedet var på kunstig intelligens

…bortisett fra «Magnificent 7» aksjene som må se seg i skyggen til andre, mer rendyrkede KI-aksjer som Broadcom og Palantir. Men også det snart 50 år gamle selskapet Oracle, steg nærmere 40% på en dag, på «guiding» om utrustning av flere datasenter. Den 81 år gamle grunderen av Oracle, Larry Ellison, konkurrerer nå med Elon Musk om å være rikest i verden. Oracles markedsverdi steg 365 mrd. USD på en dag! Fest altså for de som fortsatt er med i «aksje-dansen», men det amerikanske aksjemarkedet ligner stadig mer på en boble, og parallellene til «dot.com» perioden for 25 år siden er mange. Men dette er en boble som er begrenset til USA. Norge og Europa har liten KI-industri (men vi har verdens beste REGULERING av den!), og verdsettelsen på europeiske, nordisk og norsk børs er helt annerledes. Likevel, Oslo Børs er priset på pris/bok 2x, og dermed er børsen på den dyre siden. Volatilitet, når den måtte komme, vil også påvirke de rimeligere børsene, men da kan man også få gode kjøpsmuligheter.

Fra USA til Europa: Statsgjeld, renter og risiko for global resesjon

Det amerikanerne ikke er alene om er statsgjeldskrisen. Budsjettunderskuddet i USA var 345 mrd. USD bare i august (>1% av BNP!). Men Kina styrer mot et underskudd opp mot 10% i 2025, og Frankrike seiler opp som Europas «syke mann», med høyere statsrenter enn Italia og Hellas. Storbritannia sliter også med høye renter, standhaftig inflasjon og svak vekstdynamikk. Svært stimulerende budsjettpolitikk er det som holder veksten oppe. USAs nedstengning av offentlig sektor kommer på et uheldig tidspunkt i forhold til at mange lavinntektsfamilier i USA allerede sliter. Nedstengning kan legge sten til byrden for disse. Samtidig har amerikanske investorer aldri hatt større allokering mot aksjer. Dermed blir aksjemarkedet i USA den viktigste økonomiske indikatoren: Stiger det amerikanske aksjemarkedet videre, skaper dette nok gevinster og nok kontantstrøm til å holde den amerikanske konsumenten flytende. Men svikter det amerikanske aksjemarkedet i betydelig grad, ligger veien åpen for en global resesjon. Norsk økonomi klarer seg nokså bra. Men Norges Bank gjorde som USA og kuttet renten med 25 basispunkt i september. Det er per i dag også ventet et rentekutt fra Norges Bank i mars. I USA er det ventet 2 rentekutt til i år og inntil 4 det neste året, mens ECB i Europa er ferdig med å kutte renten. I USA holder veksten seg også bra, men vi ser – som i Norge – at arbeidsmarkedet har svekket seg noe. I Norge viser NAV-ledigheten fortsatt rundt 2% ledighet, men ser vi på AKU-tallene har ledigheten steget fra 3% i 2022 til 4,7% i august. Det er en del. Selv om rentene nå kommer litt ned, må også norske husholdninger ta innover seg at enn så lenge vil boliglånsrentene «bare» falle til rundt 5%, og ikke ned til 1-1,5% der de engang lå. Andelen av disponibel inntekt som går til gjeldsbetjening i norske husholdninger har kommet ned, men den vil fortsatt være høyere enn noensinne før 2020. Husholdninger som har tært hardt på reservene og egenkapitalen i egen bolig, vil kunne måtte «kaste kortene», dersom vi opplever svakere boligprisvekst og ytterligere svekkelse i arbeidsmarkedet.

Innlegget Månedskommentar september 2025 dukket først opp på Norne Securities.

Toll, inflasjon og budsjett: USA som risikofaktor

Børsene har vært veldig sterke i år, spesielt når vi tenker på den massive usikkerheten Donald Trump spredte i verdenssamfunnet med tollsatsene i april. Nå har tollsatsene blitt innført mot de fleste land, noen har fått høyere tollsatser, mens noen har fått lavere enn forslaget i april. Inflasjonen i USA har ikke kommet betydelig opp, og selv om bedriftene rapporterer om markert høyere innkjøpspriser, er det ikke sikkert at konsumentprisene vil vise kraftig oppgang. Mye av inflasjonen i USA kommer fortsatt fra boligmarkedet (rund 2 prosentpoeng av inflasjonen på 2,7%, altså 2/3), og boligmarkedet viser nå svakheter. Lavere boligmarkedsinflasjon (leiepriser) kan altså oppheve eventuelle effekter av tollsatsene på prisstigningen. Tollsatsene bidro med ca. 28 mrd. USD i inntekter til den amerikanske staten i juli. På årsbasis kan de bidra med 300-500 mrd. USD, noe som jo utgjør en god del av budsjettunderskuddet i dag. Samtidig ser vi at budsjettunderskuddet i juli var på hele 291 mrd., og Trumps administrasjon evner ikke å få ned utgiftsveksten. Andre land, spesielt i Europa, tvinges også til å øke sitt budsjettunderskudd, for å investere i forsvar og for å stimulere industrier som rammes av tollsatsene. Frankrikes underskudd kan f.eks. ganske fort bli større enn USAs som andel av BNP.

Renter, AI og bobletendenser – hva betyr det for Norge?

Renteutvikling, særlig på fransk, japansk og amerikansk statsgjeld blir veldig viktig å følge med på. Den europeiske sentralbanken, ECB, er mer eller mindre ferdig med sine rentekutt. Men i september er det ventet rentekutt fra både Federal Reserve og Norges Bank. Dette kan løfte aksjemarkedene videre, samtidig kan det også bli tatt som et tegn på at den underliggende økonomien er svak. For det er den til dels i USA. Samtidig er inntjeningen og lønnsomheten til de ti største selskapene (Magnificent-7 + noen flere) veldig sterk. Inntjeningen vokser fordi mange ønsker å investere i kunstig intelligens, og i veldig mange henseender, også i forhold til verdsettelse på den amerikanske børsen, ligner denne situasjonen på det vi opplevde med teknologiaksjer rundt millenniumskiftet: En boble i teknologiaksjer. Amerikanske husholdninger eier veldig mye aksjer, og har hatt en veldig god verdiøkning på sine aksjeplasseringer. Faller aksjemarkedet, mister den amerikanske økonomien sin sterkeste støtte, og da kan nedturen bli omfattende. Den kan også ramme andre land og verdensdeler, selv om verdsettelsen på børser utenfor USA er helt annerledes.

Norsk økonomi er foreløpig nokså solid, og selv om våre tollsatser var høyere enn vi håpet, eksporterer vi lite til USA, så ringvirkningene til norsk økonomi vil være moderate.

Innlegget Månedskommentar august 2025 dukket først opp på Norne Securities.

Trump-toll og handel: inflasjonsrisiko vs. prispress ned i Norge

Søkelyset til det internasjonale finansmarkedene er fortsatt på den amerikanske presidenten Donald Trump, og vi vil tro han trives med det! På tampen av juli fikk vi klarhet mht. tollsatsene de forskjellige landene vil møte, og for Norge og Europas vedkommende er tallet 15%. Samtidig må Europa forplikte seg til å investere i USA og å kjøpe energivarer & forsvarsmateriell for store beløp. Andre land får større tollsatser, India f.eks. får 25%, Brasil hele 50%. Tollsatsen til Kina er fortsatt usikker, men samlet sett innebærer dette en kraftig «kile» i verdenshandelen, og vi vil se utslag for bedrifter, sektorer og hele økonomier. Det som vi er usikre på er i hvilken grad vi vil se det i økt inflasjon i USA og redusert inflasjon i resten av verden. Inflasjonen i USA kan være i ferd med å øke, samtidig vil mindre press i arbeidsmarkedet i landet trekke andre veien. Men noen undersøkelser peker på en sjanse for over 4% prisvekst i USA det neste året. I Norge ser vi at innkjøpssjefsindeksen (PMI) for industrien stiger, samtidig som priskomponenten til denne indeksen faller med over 10 poeng, fra 60,6 til 50 i juli. Dette betyr betydelig mindre prispress her, og kan også ha noe med tollsatser å gjøre.

Arbeidsmarkedet kjølner – rentekutt i sikte

Samtidig som vi ser at ledigheten i Eurosonen tangerer «all time low»-nivåene på 6,2% arbeidsledighet, ser vi at det norske arbeidsmarkedet og det amerikanske blir mindre stramt. I Norge økte trend-ledigheten til 4,8% i juni. Det er opp 1,8 pp. fra bunnen i 2022 på 3%. NAV-ledigheten økte til 2,2% i juli, det er bare opp 0,3-0,4 pp fra bunnen, og indikerer veldig lav ledighet. I USA var sysselsettingsveksten i juli lav, og nedrevideringer viste at sysselsettingsveksten har vært veldig svak de siste tre månedene. Arbeidsledigheten har imidlertid ikke økt mye, og er fortsatt på 4,2%. Det kan ha mye med å gjøre at arbeidsledighetstrygden er dårlig i USA, og det er liten «vits» i å melde seg ledig. «Gig-økonomien»: Muligheter for kortsiktig & uavhengig sysselsetting som f.eks. Airbnb-host eller Uber-sjåfør, kan også ha gjort at ledigheten holder seg lavere. Men nå er svekkelsen i sysselsettingen såpass sterk i USA også at vi venter rentekutt i høst: Mest sannsynlig to stykker, det første i september, på det neste FED-møtet.

Topp prising og økt korreksjonsfare

Aksjemarkedene har steget mye hittil i år, mye mer enn vi på forhånd – gitt Donald Trumps planer – trodde på. Inntjeningsestimatene, særlig i USA, men også i Norge, har også vært svært sterke. Likevel har aksjemarkedene blitt dyrere, og vi har i USA tangert «topp-prisingen» fra 2000 og 2021/22. Dette vil sammen med svakere makrotall, gi en korreksjonsfare. Og det er sannsynlig at de neste par månedene vil gi mer svingninger i aksjemarkedet enn vi har sett hittil i år.

Innlegget Månedskommentar juli 2025 dukket først opp på Norne Securities.